Spørsmål og svar

Hvorfor har jeg fått fastbeløp både på kraft og nett på regningen min?

Hurum Kraft og Hurum Energiverk er to adskilte selskaper. Er du kunde av begge selskaper, blir du samfakturert. Da får du alt på samme faktura; mindre papir,  enklere og mer oversiktlig for deg. Fastbeløpet til Hurum Kraft skal dekke administrasjonskostnader. Dette gjelder blant annet fakturautsendelse, fakturavedlegg, informasjonsmateriell og kundeservice. Hurum Energiverks del skal dekke drift og vedlikehold av ledningsnettet, måling, avregning, fakturering og kundehåndtering.

Hvorfor får jeg purring når regningen allerede er betalt?

Fakturaen er ikke registrert innbetalt hos oss den dagen kravet blir oversendt fra oss til Kredinor. Dersom du nylig har betalt, kan det skje at innbetaling og varsel krysser hverandre. Hvis du er usikker, så ta kontakt med kundeservice.

Hva betyr diversebeløp på min faktura?

  • Forsinkelsesrenter
    -dersom du ikke har betalt en faktura innen forfall, f.eks ved betalingsutsettelse, påløper det renter som faktureres på neste regning
  • Purregebyr
    -Har du fått en purring vil gebyret for dette komme på neste regning
  • Fremmøtegebyr og gjenåpningsgebyr
    -Ved stengeforsøk og gjenåpning av stengt anlegg grunnet vesentlig kontraktsbrudd, påløper det kostnader som blir fakturert på neste regning.

Hva skjer hvis jeg glemmer å lese av måleren?

Hvis du glemmer å lese av måleren i forbindelse med en av de faste avlesningsdatoene, blir strømforbruket ditt beregnet ut fra tidligere forbruk.

Jeg er bortreist når måleravlesningen skal leveres. Hva gjør jeg?

Les av før du reiser bort – og gjerne også når du kommer tilbake. På den måten får netteieren mest mulig korrekte opplysninger om ditt forbruk, og du får en mest mulig korrekt faktura.

Kan man forklare på en enkel måte hva strømnettet består av?

Strømnettet består av tre nivåer:

• Sentralnettet – ”motorveiene” som forbinder landsdelene – 11.000 km
• Regionalnettet – hovedfartsårene innenfor hver enkelt landsdel – 19.000 km
• Lokale nett – den siste delen av nettet som går helt fram til husveggen til folk – 305.000 km.
Det norske strømnettet strekker seg godt og vel 8 ganger rundt ekvator.

Hvorfor kan jeg ikke fritt velge nettselskap?

Nettet er et såkalt naturlig monopol, siden det ikke gir mening å bygge enda et strømnett side om side med det gamle. Av den grunn finnes det bare ett nettselskap i hvert område, og strømkundene kan derfor ikke fritt velge nettselskap. Derfor er nettselskapenes virksomhet strengt regulert, og NVE er tilsynsmyndighet og passer på at reglene blir fulgt.

Hvem betaler nettleie?

Nettet er et spleiselag – husholdninger, næringsliv, industrikunder og kraftprodusenter betaler alle sin del av nettleien. Vi må velge kostnadseffektive løsninger når vi bygger og driver nettet, så merkostnadene ikke blir for store for brukerne. På den annen side må ikke innstramningene og kravene til effektivitet gå så langt at de går ut over nødvendige investeringer og fornyelser av nettet. Det har vi dessverre opplevd de siste årene, slik at vi har fått et oppdemmet investeringsbehov. Det er myndighetene som regulerer disse forholdene.

Hva er det som bestemmer nettleien?

Nettleien skal dekke drift og investeringer i nettet, og størrelsen på nettleien avhenger av hvor mye dette koster. Det påvirkes igjen av investeringsnivået, behovet for fornyelser, vedlikeholds- og driftskostnader, lønn til ansatte, avkastning og nettap. Alle disse forholdene er regulert av myndighetene gjennom NVE – alt fra investeringer til avkastning.

Hva er "mindreinntekt"?

Kostnadene for å drive nettet er noenlunde faste over tid. Om forbruket skulle gå ned et år, går ikke nettkostnadene ned av den grunn – derimot vil inntektene til nettselskapene gå ned når forbruket faller. For å få dekket de faste kostnadene, kan de tapte inntektene tas igjen et senere år. Det systemet kalles ”mindreinntekt”, og er altså bare en forflytning av penger fra ett år til et annet. Tilsvarende er det noe som heter ”merinntekt”: Hvis forbruket går opp slik at nettselskapene får inn mer penger enn beregnet, må selskapet ta seg mindre betalt ved neste korsvei.

Settes nettleien opp når strømprisen synker?

Det er ikke noen automatisk sammenheng mellom strømpris og nettleie. Nettleien settes ikke opp fordi strømprisen går ned eller omvendt. Det er imidlertid en indirekte sammenheng ved at nettselskapene må erstatte det fysiske tapet av strøm når elektronene fraktes gjennom nettet. Denne erstatningsstrømmen må kjøpes til markedspris, så når strømprisen stiger slår det ut i litt høyere nettleie, men utslagene blir vanligvis ikke store for den enkelte kunde.

Hvorfor eksporterer vi kraft fra et iskaldt land som trenger strømmen selv?

Problemet er at vi noen år trenger mer kraft enn vi har selv – slik det var i fjor – mens vi andre år har mer enn vi trenger selv, og vannmagasinene har ikke ubegrenset lagringskapasitet. Sånn sett er utveksling med utlandet en helt logisk løsning. Sammen har vi mer kraft enn hver for oss, samtidig som flere linjer og flere produksjonsanlegg fungerer som en felles nordisk forsikringsordning. Kraftutveksling i Norden er faktisk et av de få eksemplene på et virkelig vellykket nordisk samarbeid. I fjor importerte vi kraft 7 av 10 dager, og hvis vi ikke hadde hatt importmulighetene ville forsyningssituasjonen vært tilsvarende mye verre.

Hvorfor tapper vi magasinene så mye at fyllingsgraden stadig blir for liten?

Med vannkraften er det slik at jo mindre vann i magasinene, desto mer dyrebart er vannet, og jo høyere må prisen være for at man skal velge å produsere. Alternativt kan produsentene velge å spare på vannet. Jo mindre vann det er i magasinene, jo mer vil de ønske å spare. Det gjør de i så fall fordi de forventer å få bedre betalt senere, fordi de tror det kan bli enda knappere med vann. Følgen er at produsentene, ved å forsøke å få best mulig pris for vannet, faktisk forebygger en forsyningskrise. Ved å spare på vannet når det er utsikter til knapphet, motvirker de nemlig en enda verre situasjon. 

Hvis magasintappingen ikke er en bevisst strategi, hvordan blir da magasinene så lave?

Dersom været blir tørrere og kaldere enn normalt, kan det hende man likevel har spart for lite vann. Siden produsentene vurderer hver for seg hvor mye de vil produsere, kan det variere hvor mye vann de har spart. De produsentene som har holdt igjen minst vann, taper penger når prisene når toppunktet, fordi de da har mindre produksjonskapasitet enn konkurrentene. Hvis derimot været blir våtere enn normalt, vil de som har spart for mye, tape penger. I de våteste årene er problemet at magasinene kan bli for fulle. Slike år har vi også hatt. Å la dem fylles til de renner over, er dårlig økonomi for oss alle. Dessuten kan det bli flom. Vannmagasinene er nok verdens største batterier, men å lade dem er ingen enkel sak.

Hva er elsertifikater?

Elsertifikater er et politisk bestemt virkemiddel for å fase inn mer fornybar energi som et ledd i klimapolitikken og forsyningssikkerheten. Det utstedes et antall elsertifikater som forplikter produsentene til å inkludere en viss mengde ny, fornybar kraft i det de tilbyr i kraftmarkedet. Sertifikatprisen bestemmes av hvor stort ekstra tilskudd som skal til for å gjøre det lønnsomt å bygge ut den ekstra mengden fornybar kraft. Myndighetene har beregnet at sertifikatprisen, som kommer på toppen av strømprisen, i 2015 vil utgjøre 2,75 øre/kWh.

Hvorfor skal strømkundene betale for elsertifikater, for så å måtte betale ekstra nettleie fordi den nye produksjonen krever mer nett?

Det er riktig at mer fornybar kraftproduksjon også krever mer nett, men det er langt fra den viktigste årsaken til høyere nettleie i årene som kommer. Den største kilden til økende nettinvesteringer er en nødvendig fornyelse av nettet – for å opprettholde forsyningssikkerheten til hver enkelt av oss. Det er dessuten slett ikke sikkert at elsertifikatene alt i alt vil påføre strømkundene større utgifter. Studier tyder på at den økte mengden fornybar kraft kan føre til fallende priser i kraftmarkedet som kan oppveie både sertifikatprisen og de økte nettkostnadene.

Hva bestemmer prisen på strøm?

Prisnivået bestemmes av kraftbalansen – det vil si forholdet mellom hvor mye strøm vi trenger og hvor mye vi har tilgjengelig. Alt som påvirker kraftbalansen, påvirker også kraftprisen. Veien til stabile priser går derfor gjennom en stabil kraftbalanse. Siden strøm må brukes i samme sekund som den lages, bestemmes tilgjengeligheten både av hvor mye vi produserer og hvor mye vi klarer å frakte fram til forbrukeren gjennom strømnettet.

Hvorfor var prisene så høye i 2010?

2010 var et helt spesielt år med rekordkulde og forbruksrekorder, lite nedbør og slunkne vannmagasiner, og lav årsproduksjon av svensk kjernekraft. Det ga høye og svingende strømpriser. Vi trenger å gjøre betydelige løft på nettutvikling og nye kabler fra utlandet, som vi hadde trengt denne vinteren. Etterslepet på nettutvikling må myndighetene ta et betydelig ansvar for, siden vi henger etter på nødvendige politiske beslutninger, pluss at vi sliter med kapasitet i konsesjons- og ankeprosessene.

Hvorfor varierer prisene så mye fra landsdel til landsdel?

Kraftbørsen må hver dag sette fem forskjellige områdepriser for fem forskjellige soner i Norge. Det henger sammen med de tekniske begrensningene i det nasjonale linjenettet – de såkalte flaskehalsene som begrenser kraftflyten mellom områdene. Blir det kraftunderskudd i Midt-Norge, og samtidig for dårlig kapasitet i linjene inn til landsdelen, blir kraftmengden for liten og prisen går opp. Antallet timer med prisforskjeller har vist en stigende tendens de siste fem årene. Ni av ti dager forrige vinter lå Midt-Norge 10 øre over den nordiske markedsprisen. Vi ønsker ikke slike forskjeller. Løsningen er å bygge ut mer nett og fjerne flaskehalsene mellom nord og sør, øst og vest. Nye kraftlinjer vil komme alle til gode i form av mer stabile kraftpriser

Hvordan blir kraftprisen fremover?

Fram til 2020 er det forventet et økende kraftoverskudd i Norden – i alle nordiske land er det planer om økt produksjon – det vil isolert sett dra strømprisen nedover. På den annen side er det problemer med flaskehalser i nettet (begrensninger i overføringskapasiteten) som skaper prisforskjeller – slik at vi kan komme til å oppleve prissvingninger også i årene som kommer. Det er nettopp derfor vi skal bygge ut strømnettet – for å få mer stabile priser. Framtidig oljepris og været er andre faktorer som påvirker strømprisen, og som vi ikke vet hvordan vil utvikle seg. Kaldt vær gir høyere forbruk og høyere pris. Tørt vær gir mindre tilsig til vannmagasinene og høyere pris. Høy oljepris gjør at mer energiforbruk flyttes til strøm, slik at strømprisen presses opp. Strømprisen påvirkes i det hele tatt av flere forkjellige ting: Alt som påvirker kraftbalansen – via forbruk, produksjon og nettkapasitet – påvirker også strømprisen.

Hvorfor kan ikke politikerne gripe inn?

Det gjør de hele tiden – de påvirker kraftbalansen på mange ulike måter. De påvirker produksjonsutviklingen og utbyggingen av strømnettet – de to faktorene som bestemmer hvor mye kraft vi klarer å lage og frakte fram til forbrukerne. De påvirker også forbruksutviklingen – gjennom avgifter og enøk-tiltak. Problemet er heller at man ikke i tilstrekkelig grad har sett den lange rekken av tiltak i sammenheng, slik at politikken ikke har blitt helhetlig. Og når man først havner i ubalanse, tar det tid å rette opp. Ny produksjon og nytt nett tar år å føre fram.

Hvorfor driver miljønasjonen Norge storimport av kullkraft og atomkraft til høye priser?

I hele Europa bygges det nå ut mer fornybar strøm som skal erstatte den fossile energien. I klimaets tjeneste. I tillegg vet vi at i framtiden må karbon tas hånd om på produksjonsstedet – enten ved å rense fossil energi for CO2, eller å benytte fornybar energi som ikke slipper ut noe som helst. Det gjenstående spørsmålet blir da hvordan man kan frakte CO2-fri energi fram til forbrukerne. Slike ”karbonfrie energibærere” finnes det færre av enn man skulle tro. Av modne teknologier har vi bare tre: Elektrisitet, bio og fjernvarme. Av disse vil elektrisitet dominere, fordi den kan lages fra mange kilder og har mange bruksområder. Så en ekte miljønasjon skal på ingen måte være lei seg for at man bruker mye elektrisitet. Det er framtidens klimavennlige energiløsning.

Hvor mye er vi villig til å ofre av natur og miljø for å få billigere strøm?

En god klimapolitikk er også den beste miljøpolitikken. Norge har store fornybare energiressurser. Klimamålene betyr at vi må erstatte fossil energibruk. Den gamle debatten handlet om vi skulle satse på strøm eller fjernvarme. Den nye miljødebatten er at man må gå fra fossil til fornybar. Norsk strøm er fornybar. Strøm er en av de få energiløsningene som ikke slipper ut CO2 ved bruk. Strømmaster fører fram fornybar energi. Det er god klimapolitikk, god forsyningssikkerhet, og gir verdiskaping og arbeidsplasser.

Hvordan går det an å hevde at kraftlinjer er klimavennlige?

Kraftlinjer frakter fornybar kraft som kan erstatte fossil energibruk. Elektrisitet er en av framtidens karbonfrie energibærere, og strømnettet er en nødvendig del av det framtidige fornybarsamfunnet. Elektrisitet skiller seg ut ved at den må brukes i samme sekund som den lages. Det stiller store krav til transportsystemet. Uten et avansert strømnett kan vi ikke få tatt i bruk de fornybare kraftressursene, og uten dem vil vi ikke klare å erstatte den fossile energibruken. Da når vi ikke klimamålene.

Hva er opprinnelsesgarantier?

En opprinnelsesgaranti er et bevis på at en viss mengde fornybar strøm er produsert et sted i verden. All strøm brukes til de samme formålene, og opprinnelsesgarantien blir en måte å skille mellom fornybar og fossil kraft.

Hvem utsteder opprinnelsesgarantiene?

Garantiene utstedes av myndighetene. En kraftprodusent som lager f eks vannkraft får utstedt garantier tilsvarende produksjonsmengden. Produsenten kan selge garantiene videre til kraftleverandører som igjen tilbyr dem til strømkundene sine.

Hva er poenget med opprinnelsesgarantier?

For deg som kunde er poenget å vite at det faktisk blir produsert en fornybar kraftmengde lik den du bruker. Omsetningen vil også kunne stimulere til økt fornybar produksjon, selv om garantiene på kort sikt ikke påvirker produksjonsmiksen noe særlig. Men dersom stadig flere over tid kjøper disse garantiene, vil prisen på dem stige, og da vil stimulansen til å investere i fornybar kraft også stige.