Idrett er et særnordisk begrep, opprinnelig sammensatt av substantivene «ið» og «þrôtt». Førsteleddet «ið» betyr syssel eller gjerning og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet gidde (orke). Andreleddet «þrôtt» betyr kraft eller utholdenhet og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet trøtt (trett, sliten, dvs. mangel på kraft eller utholdenhet).

Det gammelnorske «îþrôtt» ble brukt om både åndelige og legemlige ferdigheter. Kong Harald Hardråde (1015-1066) ramser i en av sine gamanvísur opp åtte idretter han behersker (Íþróttir kannk átta). Disse er diktning, ridning, svømming, skiløping, bueskyting, roing, harpespill og å fremføre dikt. Orknøyjarlen Ragnvald Kale Kolsson (1100-1158) ramser i en av sine lausavísur opp ni idretter han behersker (Tafl emk ǫrr at efla). Disse er «tafl» (hnefatafleller sjakk), runeskrift, lesing og/eller skriving, smedkunst, skiløping, skyting, roing, harpespill og diktning. Det norrøne idrettsbegrepet inkluderer dermed aktiviteter som ligger i grensen av det moderne idrettsbegrepet, slik som brettspill som f.eks. sjakk. Det norrøne idrettsbegrepet inkluderer i tillegg aktiviteter som i dag vil falle inn under «kunst og kultur», slik som diktning og musikk.

Den formen for fotball vi bruker i dag kommer fra England, der man på midten av 1800-tallet prøvde å standardisere reglene for de veldig mange forskjellige typene fotball som ble spilt ved ulike britiske privatskoler. Det første utkastet til regler som kan sammenlignes med dagens regler, ble laget ved Trinity-universitetet i Cambridge i 1848. Disse reglene ble imidlertid ikke tatt inn i varmen sånn uten videre, da rivaliserende og/eller reviderte forslag straks ble utgitt. Fotball for kvinner ble, med unntak av noen sporadiske kamper, for første gang systematisert i kjølvannet av første verdenskrig, da flere kvinner som jobbet på verksteder for krigsproduksjon startet egne bedriftslag. På tross (eller grunn) av veldig stor popularitet, ble kvinnefotball forbudt av FA den 5. desember 1921. FIFA anerkjente først kvinnefotball i 1970, og FA året etter.

Nedenfor er det listet opp de foreninger som driver med fotball i Hurum

Graabein Idrettsforening
Tofte Fremad Idrettsforening
Huringen Idrettsforening

Håndball er kjent fra Danmark og Tyskland mot slutten av 1800-tallet. De første reglene ble nedskrevet 1898 av den danske gymnastikklæreren Holger Nielsen, men spillet ble først utbredt og kjent i Tyskland rundt 1920, hvor den første landskampen gikk mot Østerrike 1925. Man spilte da på en fotballbane mot fotballmål med 11 personer på laget og etter noe andre regler. 11-mannsspillet ble praktisert i Tyskland til rundt 1970. Håndball for 7 spillere utviklet seg særlig i Sverige, i begynnelsen utendørs på en litt større bane enn den nåværende innebanen. Den første landskampen innendørs ble spilt 1935 mellom Sverige og Danmark.

I Hurum er det kun Graabein Idrettsforening som driver med håndball.

Skigåing har vært utøvd i Norden og i Sibir helt fra forhistorisk tid og muligens like lenge av urbefolkningen i Nord-Amerika. Ski var et nyttig hjelpemiddel i forbindelse med jakt og fangst, i tillegg til forflyttinger. Arkeologiske funn tyder på at ski har vært en “transportteknologi” i minst 5000 år som er minst like lenge som hjulet. Opp mot nyere tid brukte de fleste polfarere ski for å bringe seg selv og utstyret mot målet. I de fleste nordiske land har infanteristyrker fra hele verden lenge øvd på skigåing for vinteroperasjoner.

Tradisjonelt ble ski laget av tre, gjerne hickory, og stavene ble laget av bambus med lær-håndtak og -reimer. Skotøyet var kraftige lærsko, gjerne betegnet skistøvler (betegnelsen brukes fortsatt), som hadde kraftige såler. Bindingene var opprinnelig enkle lær- eller tre-stropper over vristen og bak hælen. Senere kom Kandahar-bindingen med tåfeste av metall og metallfjærer langs skoen og rundt hælen. Slike bindinger brukes fortsatt i militært utstyr og for telemarkskjøring. For langrenn kom senere den såkalte Rottefella som var en ren tåbinding. Denne er videreutviklet til dagens langsrenns- og fjellskibindinger.

Hurum Kraft Cup
Hurum Kraft Cup går hver vinter på Filtvet Fremads stadion. Følg med på idrettsforeningens hjemmeside for oppdateringer.

Graabein Ski
Treningene vil være basert mye på lek og god variasjon i aktiviteter. Ved mangel på snø vil det bli en del sykketrening i nylaget sykkeltrasè. Nå snøen kommer vil treningene være dominert at skileik og det jobbes med å fremme skiglede hos barna. Gradvis vil det introduseres mer teknisk trening for de av barna som er klare for dette. Det er treninger for aldersgruppen 2006/2007 og 2003/2004 (og eldre)

Skyting som idrett har lange tradisjoner på Hurum, og premieskyting startet man med allerede i begynnelsen av 1860-årene. I 1907 arbeidet Tofte Idrætsforening med å skaffe seg skytebane, og Hurum Skytterlag ble stiftet i 1908.

Forsvaret la ned sin virksomhet på Fuglemyr i 2008 og overdro anlegget til Orkla ved Borregaard Skoger. Borregaard ønsket primært å gjøre en leieavtale for anlegget med Hurum Kommune. Kommunen ønsket ikke å stå som leietager og ville heller at en frivillig organisasjon skulle stå for driften av anlegget. Valget falt etter flere diskusjoner på Søndre Hurum JFF og Hurum Sportsskytterklubb som naturlige samarbeidspartnere for Borregaard. De to klubbene har driftet anlegget siden 2010. I 2013 kom også Nordre Hurum Jeger- og Fiskerforening med på laget som samarbeidspartner.

Hurum Sportsskytterklubb driver primært med pistolskyting, og SHJFF og NHJFF driver med rifleskyting, leirdueskyting og storviltprøve. Alle klubbene har økt satsning på barn og ungdom.

Se flere kategorier

  • Friluftsliv

    Et flott markaområde med gode muligheter for et aktivt friluftsliv hele året.

    Les mer
  • Kultur

    Kultur er viktig for levende bygder og gode lokalsamfunn. Kommunen jobber for at kulturlivet skal få bedre vilkår både innenfor profesjonell kulturvirksomhet og amatørvirksomhet.
    Les mer