Hvorfor tapper vi magasinene så mye at fyllingsgraden stadig blir for liten?

Med vannkraften er det slik at jo mindre vann i magasinene, desto mer dyrebart er vannet, og jo høyere må prisen være for at man skal velge å produsere. Alternativt kan produsentene velge å spare på vannet. Jo mindre vann det er i magasinene, jo mer vil de ønske å spare. Det gjør de i så fall fordi de forventer å få bedre betalt senere, fordi de tror det kan bli enda knappere med vann. Følgen er at produsentene, ved å forsøke å få best mulig pris for vannet, faktisk forebygger en forsyningskrise. Ved å spare på vannet når det er utsikter til knapphet, motvirker de nemlig en enda verre situasjon. 

Hvis magasintappingen ikke er en bevisst strategi, hvordan blir da magasinene så lave?

Dersom været blir tørrere og kaldere enn normalt, kan det hende man likevel har spart for lite vann. Siden produsentene vurderer hver for seg hvor mye de vil produsere, kan det variere hvor mye vann de har spart. De produsentene som har holdt igjen minst vann, taper penger når prisene når toppunktet, fordi de da har mindre produksjonskapasitet enn konkurrentene. Hvis derimot været blir våtere enn normalt, vil de som har spart for mye, tape penger. I de våteste årene er problemet at magasinene kan bli for fulle. Slike år har vi også hatt. Å la dem fylles til de renner over, er dårlig økonomi for oss alle. Dessuten kan det bli flom. Vannmagasinene er nok verdens største batterier, men å lade dem er ingen enkel sak.

Hva er elsertifikater?

Elsertifikater er et politisk bestemt virkemiddel for å fase inn mer fornybar energi som et ledd i klimapolitikken og forsyningssikkerheten. Det utstedes et antall elsertifikater som forplikter produsentene til å inkludere en viss mengde ny, fornybar kraft i det de tilbyr i kraftmarkedet. Sertifikatprisen bestemmes av hvor stort ekstra tilskudd som skal til for å gjøre det lønnsomt å bygge ut den ekstra mengden fornybar kraft. Myndighetene har beregnet at sertifikatprisen, som kommer på toppen av strømprisen, i 2015 vil utgjøre 2,75 øre/kWh.

Hvorfor skal strømkundene betale for elsertifikater, for så å måtte betale ekstra nettleie fordi den nye produksjonen krever mer nett?

Det er riktig at mer fornybar kraftproduksjon også krever mer nett, men det er langt fra den viktigste årsaken til høyere nettleie i årene som kommer. Den største kilden til økende nettinvesteringer er en nødvendig fornyelse av nettet – for å opprettholde forsyningssikkerheten til hver enkelt av oss. Det er dessuten slett ikke sikkert at elsertifikatene alt i alt vil påføre strømkundene større utgifter. Studier tyder på at den økte mengden fornybar kraft kan føre til fallende priser i kraftmarkedet som kan oppveie både sertifikatprisen og de økte nettkostnadene.